Helt siden det første norske fotballaget ble stiftet sent på 1800-tallet, har fotballsporten tiltrukket seg unge gutter – og etter hvert like mange unge jenter – med en voldsom motivasjon for spillet. For noen av dem har det markert starten på langt mer enn bare lek på løkka: Fotball har blitt det livet roterte rundt; lidenskap, livsstil, og til og med levebrød.Fotballklubbene de opprinnelig startet i, har vært bærebjelker i norske lokalmiljø: Patriotismen rundt de lokale lagene har ofte vært sterk, og er det fortsatt. Samtidig kjennetegnes norske supportere av at de gjerne brenner for utenlandske lag, også – og det med like stor lidenskap. Bredden i utvalget av supporterutstyr hos Supporters Place gir en liten pekepinn på dette.Noe av forklaringen på denne tendensen kan være at mange av de norske fotballspillerne som virkelig ble best, i større eller lengre perioder har spilt for utenlandske klubber. Olympiastadion beskriver hvordan Thøger Nordbø ble den første, profesjonelle norske fotballspilleren. Det skjedde i Frankrike så tidlig som på begynnelsen av 1930-tallet. Til tross for at dette absolutt burde kvalifisere til legendestatus, er det nok andre navn som først melder seg når vi tenker på norske fotballspillere som har gjort det stort. Eksempler på slike er Åge Hareide, Ole Gunnar Solskjær og John Arne Riise, som til sammen har sørget for at nordmenn har vært representert i engelsk fotball fra 80-tallet og fram til i dag (i godt selskap med mange andre).Felles for mange av de store norske fotballprofilene, er, at de har gitt noe av det de selv fikk som aspirerende fotballproffer, tilbake til lokalmiljø og lokale klubber. De har ofte stilt opp på fotballskoler, eller frontet kampanjer for en inkluderende og sunn barneidrett. Og med det utgangspunktet burde alt ligge til rette for stadig nye generasjoner med norske fotballegender – og supportere.